Til Jorden (med vennlig hilsen)

— sanger av Rolf Jacobsens dikt for sang, tuba og piano med Eli Kristin Hanssveen (sopran), Geir Løvold (tuba) og Svenn Erik Kristoffersen (piano/elektronikk). Komponist: Geir Løvold.

Urfremførelse som under Nordisk Poesifestival i mars 2026 i Hamar Domkirke.

Om Rolf Jacobsen: Rolf Jacobsen (1907 – 1994) er med sine tolv diktsamlinger regnet som vår betydeligste moderne lyriker i norsk og i internasjonal sammenheng. Hans dikt er oversatt til mer enn 30 språk. Han ble fire ganger nominert til Nordisk råds litteraturpris, siste gang i 1986 for diktsamlingen «Nattåpent”

 

Musikerne: Eli Kristin Hanssveen – solist ved Den Norske Opera. Geir Løvold — komponist, tubaist og produsent. Svenn Erik Kristoffersen — kapellmester og musikksjef på Det norske teatret.

 

 

 

 

Nordisk Poesifestival: http://nordiskpoesifestival.no

Bakgrunn: Jeg traff Rolf Jacobsen i 1992, og jeg foreslo å lage musikk til hans dikt, noe han synes godt om. Vi planla turné med Hurtigruten med NRK-TV på slep, men Jacobsen døde vinteren før vi skulle reise. Musikkskissene tok jeg senere opp igjen til en produksjon i samarbeid med skuespiller Bjørn Floberg og pianist Svenn Erik Kristoffersen. Vi holdt 104 konserter med programmet «…en dag skal komme som en rose».

Om den nye musikken og hvorfor den er viktig: I mange produksjoner fra 1992 har jeg brukt Rolf Jacobsens dikt og fargelagt dem med min musikk, men nå vil jeg tonesette diktene.
Arbeidsprosessen er møysommelig. Jeg tar utgangspunkt i diktene, finner stemningen i dem. Det er litt av en utfordring, for Jacobsens dikt har i seg selv en stor musikalitet og komplisert rytme, som ender opp med at musikken min får et hav av skifte i taktarter tonespråk og musikkgenre.

Musikken vil få elementer fra mange genre der samtidsmusikk og folkemusikkelementer blir mest fremtredende. Musikken vil kunne betegnes som sangbar, melodiøs og gjenkjennende med nye og spennende klanger. Instrumentkombinasjonen sang, solotuba, piano og elektronikk er spesiell. Produksjonen blir en viktig samtidskulturell dokumentasjon.

Rolf Jacobsen (1907 – 1994) debuterte i 1933 med samlingen ”Jord og jern”, og han ble raskt en representant for en ny generasjon og en ny type diktere. Hans dikt er modernistiske med motiver hentet fra byen og maskinenes verden. Jacobsen viser en begeistring for det moderne samfunnets mangfoldighet som står i kontrast til andre mer nostalgiske diktere. Han skriver om tegn og signaler mellom mennesker i byen og om fly, jernbaner og gravemaskiner. Språket er klart og fullt av visuell skaperkraft. I andre land, der industrialisering og urbanisering hadde kommet lenger enn i Norge, hadde en slik lyrikk allerede eksistert lenge. Jacobsens poetiske visjoner er derfor beslektet med utenlandske poeter som Walt Whitman i USA, Emile Verhaeren i Belgia og Johs. V. Jensen i Danmark.

Hans andre samling, ”Vrimmel”, kom ut i 1935. Deretter hadde han et 16-års opphold før neste
bok ”Fjerntog” (1951). Den ble etterfulgt av ”Sommeren i gresset” (1956), ”Brev til lyset” (1960), som han fikk Kritikerprisen for, og så kom ”Stillheten efterpå” (1965). Fra slutten av 50-tallet antar Jacobsens dikt et mer forbeholdent og komplekst syn på storbylivet, teknikk og konsumentsamfunnet.
Med samlingene ”Headlines” (1969), ”Pass for dørene – dørene lukkes” i 1972 og ”Pusteøvelse” i 1975 befester Jacobsen sin sentrale stilling i norsk lyrikk ytterligere.
I 1977 ble hans produksjon samlet i ”Samlede dikt”. Den er senere blitt utgitt i forskjellige utgaver og ble i 1990 utvidet og gitt ut som ”Alle mine dikt”. Den ensomme veranda og andre dikt kom ut i 1977 og i 1985 gav han ut samlingen ”Natt-åpent”.
”En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk” kom ut posthumt i 1996 og består av en samling ukjente dikt og prosatekster fra perioden 1925-93.

Rolf Jacobsen regnes som den viktigste modernisten innen norsk lyrikk. Hans dikt er oversatt til mer enn 30 språk. Han ble fire ganger nominert til Nordisk råds litteraturpris, siste gang i 1986 for diktsamlingen «Nattåpent”.

Geir Løvold har arbeidet med komposisjon fra tidlig på nittitallet og har laget en lang rekke solokonserter og forestillinger med egenkomponert musikk for sang, tuba og piano/orgel, der han selv har spilt tuba.

Medspillere har vært Kåre Nordstoga, Svenn Erik Kristoffersen, Per Chr. Revholt, Halvor Håkanes, Bjørn Floberg, Lise Fjeldstad og flere. Produksjonene inneholder musikk til dikt av Rolf Jacobsen og sanger av dikt av Tor Jonsson og Federico García Lorca. Geir har en produksjon på komposisjoner og arrangementer på 130 verk, som er innmeldt til TONO.

Geir Løvold har med sin tuba opptrådt i de forskjelligste sammenhenger i en mannsalder. Han spilte i Kringkastingsorkestret i 17 år, og han har spilt på teatrene og i studioer i Oslo og vært med på utallige turnéer med forskjellige artister og ensembler. Geir Løvold har begeistret publikum som solotubaist i inn- og utland sammen med bl.a. Kåre Nordstoga, Iver Kleive og Kjetil Bjerkestrand. De siste årene har han også arbeidet mye med fotofgrafi og bildesetting til musikk, som endte opp i eget galleri i en periode i Åsgårdstrand og multikonserten «Himmel og hav». Geir har urfremført flere soloverk for tuba av norske samtidskomponister: Kjell Mørk Karlsen, Ketil Vea, Øivind Westby, Trygve Madsen m. fl.

Eli Kristin Hanssveen er sopran. Unik sceneutstråling er karakteristikker som går igjen i omtaler av henne. Hun debuterte ved Nasjonaloperaen i 2002 og ble fast solist fra 2007. Her har hun gjort seg bemerket med sterke kvinneroller som Gilda i Rigoletto, Norina i Don Pasquale, Zerbinettai Ariadne auf Naxos, Musetta i La bohème, Pamina, Nattens dronning og Førstedame i Tryllefløyten, Evrydike i Glucks Orfeus og Evrydike, Liù i Turandot, Violetta i La traviata, og Kvinnen i Rolf Wallins opera Elysium. Hun har også sunget i Nasjonalballetten UNGs oppsetning av Romeo og Julie og Clorinda i Stefan Herheims nye produksjon av Rossinis La Cenerentola.

Sammen med Thor Inge Falch, Hege Schøyen og Øivind Blunck inntok hun Scene 2 med forestillingen Hege og Øivind går til Operaen  i 2014 og 2015. Våren 2015 sang hun i Primadonnaen i Donizettis Viva la mamma – en produksjon som var på turné i samarbeid med Riksteatret. Sesongen 2018/19 sang hun rollene Nella i Gianni Schicchi, Søster Genovieffa i Suor Angelica, Marianne i Rosenkavaleren og Pamina i Tryllefløyten, mens hun høsten 2019 sang Moren i Hans og Grete. Rollen som Violetta har hun også sunget i Stavanger, Bodø og Tromsø, og hun har gitt liv til Solveig i Peer Gynt-spelet på Gålå og Margrethe i urpremieren av heavy metal-operaen Faust.

I 2009 var hun første sanger som mottok et av Norges største kulturstipender, Tom Wilhelmsens stiftelses opera- og ballettpris. Eli Kristin Hanssveen har stor musikalsk appetitt og spenn og har tidligere sunget både pop og viser. Hun har gitt ut flere CD-er, og i 2013 kom hennes første solo-CD med arier: Sempre libera. Høsten 2013 var hun med som en av ti finalister i programmet Stjernekamp  påNRK TV, der hun kom på 4. plass.

Svenn Erik Kristoffersen er pianist, komponist, orkesterleder og arrangør. Han har vært musikksjef ved Det norske teatret i over 30 år, og han har vært spillende kapellmester på de fleste musikaler på teateret i alle disse årene.

Svenn Erik har akkompagnert mange kjente artister i forskjellige sammenhenger, og han har flere ganger spilt med Kringkastingsorkestret. Han har komponert musikk for NRK og SVT, og han lager også reklamemusikk.

Han mottok Spellemannprisen for beste barnemusikk i 2001, 2002 og ble nominert også i 2003.